Overskuddsmasser i Norge – problem eller ressurs?

/Overskuddsmasser i Norge – problem eller ressurs?
Overskuddsmasser i Norge – problem eller ressurs? 2018-03-05T19:37:21+00:00

Hva er overskuddsmasser?

Overskuddsmasser er masser som blir gravd, sprengt ut eller på annen måte fjernet ved opparbeidelse av tomter og annen infrastruktur, inkludert samferdselsprosjekter.

Hvorfor bør vi gjenbruke overskuddsmasser?

Det er en folkelig forståelse blant nordmenn at Norge har så mye stein, pukk og grus at vi kan sløse med våre beste steintyper. Dette er feil. Norges Geologiske Undersøkelse har varslet flere ganger om at de gode steinforekomstene for pukk og grus i Norge er under press. Gjenbruk av overskuddsmasser og å bruke rett stein på rett plass er derfor viktig for bærekraftig utvikling og god sirkulærøkonomi. Vi kaller dette Steinforvaltning™.

Hvem har ansvaret for overskuddsmasser?

I følge Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF) er det ikke et enkeltstående forvaltningsorgan som i dag har ansvar for forvaltning av forsvarlig håndtering og uttak av overskuddsmasser. DMF kan være høringsorgan for prosjekter som håndterer overskuddsmasser. DMF sørger for at “Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til det beste for samfunnet” (http://www.dirmin.no). Her er overskuddsmassene ikke regnet med.

Hvis man skal lage deponier eller utfyllinger av overskuddsmassene faller dette under flere lovverk og departementer. Plan og Bygningsloven (PBL) er den overordnete loven, sammen med Forurensingsloven, Avfallsforskriften, Arbeidsmiljøloven og Naturmangfoldsloven m. fl.

PBL kontrolleres av kommunene, og de store veiprosjektene bestilles av Fylkeskommunerne (for Fylkesveier) og Staten (For Europaveier). Det er derfor en fordel om kommunene får en god kommunikasjon med bestiller og utbygger i god tid før bestillingstidspunkt slik at håndtering av overskuddsmasser kommer høyt på agendaen med en gang.

Vi observerer at fleste aktørene mener at regelverket er godt nok til at det kan håndtere overskuddsmasser, men at prosessene og rutinene kan bli bedre. Forbedring kan føre til at man får bedre verdiskapning fra overskuddsmassene, samtidig som man ivaretar både mennesker og miljø bedre.

Det er tiltakshaver som er problem-eier for overskuddsmassene. Det er litt mer uklart hvordan eierskapet til overskuddsmassene blir håndtert ved hver enkelt sak når det er snakk om å skape verdier for en entreprenør eller en annen aktør. Ved å tillate bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk vil tiltakshavere ikke trenge deponi og utfyllingsområder og dermed redusere sine kostnader på en indirekte måte.

Hvor mye overskuddsmasser skapes årlig i Norge?

I og med at det ikke er et forvaltningsorgan som har primæransvaret for overskuddsmassene i Norge, finnes ikke offisielle tall for hvor mye overskuddsmasser som omdisponeres eller deponeres i Norge i dag. Et deponi er i følge Avfallsforskriftens §9-3-h ”et permanent disponeringssted for avfall ved deponering av avfallet på eller under bakken”. Entreprenørene kommuniserer til oss at de er positive til å omdisponere overskuddsmasser, og at de til dels i dag kan skape verdier i prosjekter ved å bruke massene på best mulig måte. Vi er av flere entreprenører blitt presentert med en generell tommelfingerregel om at hver tredje lastebil har nye aggregater (pukk, grus, sand). Hver tredje bil har overskuddsmasser som omdisponeres mellom prosjekter og hver tredje bil har overskuddsmasser som går til deponi/utfylling. I og med at Mineralstatistikken viser at det produseres rundt 80 millioner tonn aggregater i Norge hvert år så har man en pekepinn på at like mye masser blir overskuddsmasser. Denne størrelsesorden bekreftes av forskere som har jobbet med fagfeltet. Volumer fra tunneler i vei er økende. I Rogaland har Fylkesmannen gitt tillatelse til forurensende virksomhet for utfylling av overskuddsmasser i sjø i til sammen 12 millioner tonn stein siden 2013, fordelt på 24 tiltak. Nasjonalt er det gitt tillatelser til 113 tiltak. Rogaland har dermed betydelig mange flere tiltak enn andre fylker.

Hva koster det å kaste overskuddsmasser?

Håndtering av overskuddsmasser er i dag en betydelig andel av totalkostnaden i ethvert utbyggsprosjekt. Et eksempel er tiltaket til IVAR (Rogaland) i 2014, der deponering av overskuddsmassene kostet 29 millioner kroner.  Mens transportkostnadene til en viss grad kan være uunngåelige, kommer utredningskostnadene i form av planarbeid, konsekvensutredninger og, utarbeidelse av nye veier i utfyllinger, båndlegging av land og ikke minst tapt tid i tillegg som utgift i dag. Informasjonen fra Norske Utslipp (over) tilsier at det i dag er betalingsvillighet til å gjennomføre prosesser for å få utslippstillatelser, og dermed også en betalingsvillighet for å unngå dem. Innovasjon og tilretteleggelse for hvordan man kan skape nye markeder for massene istedenfor å deponere dem kan gi store kostnadsbesparelser i utbyggingsprosjektene. Vi anbefaler gode mellomlagringsløsninger med utskipingshavner, samt foredlingstiltak med god faglig veiledning. Økt gjenbruk vil gi økt forutsigbarhet og økt mulighet for at kommunene kan ta i mot nye bærekraftige prosjekter på kortere varsel, med økt sysselsetting i regionen som resultat.

Veiledning og tilretteleggelse lokalt

Mange kommuner har egne veiledere for deponier for rene masser og håndtering av overskuddsmasser. Kommuner har samarbeidet, et eksempel er Trondheimsregionen.  Gjenbruksveiledere for overskuddsmasser bør lages for regionene og vi anbefaler at slike utarbeides, samtidig som at den regionale naturlige bakgrunnsinnholdet av forurensende metaller i grunnen blir klartlagt.

Imidlertid ser man ofte at NIMBY (“Not In My BackYard”) ofte brukes i situasjoner “der en lokal opinion reagerer negativt på tiltak som på et nasjonalt nivå anses som positivt, men som likevel reduserer kvaliteten i nærmiljøet”.

I utgangspunktet bør regioner tilstrebe å tillate bærekraftige forretningsmodeller for alternativ bruk av overskuddsmasser og be næringslivet utvikle disse. Dette kan gjøre at mye skjer av seg selv over tid. Myndighetene kan incentivere prosessen ved å vurdere bruk av Innovative offentlige anskaffelser. Ved å forankre planer mot ønske om økt bruk av innovasjon og mer ressurs- og miljøvennlige løsninger kan man oppnå et bedre resultat for forvaltning, utbygger og miljø uten å komme i konflikt med lovverket rundt offentlige anskaffelser. Det er mange store veiprosjekter som har nytte av ny kunnskap. Et eksempel er at det er rundt 50 PhD-studenter som i dag jobber med E39!

Vil du vite mer? Trenger du hjelp med ditt prosjekt?

Kontakt oss på telefon 98294126 eller 91579781 eller astri@restone.no.

 

Artikkelen er basert på rapporten “Rammevilkårene rundt gjenbruk av overskuddsmasser på Jæren, inkludert Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Hå og Gjesdal” av Dr AJS Kvassnes og Dr JA Clausen, 2016. 

%d bloggers like this: